Lytte i steden – klikk her (Youtube)
Bergens Tidende har en artikkel som har blitt delt mye de siste dager. Det er historien om pleiemedarbeideren Ane og hennes hverdag på sykehjemmet.
Hun understreker med sin innstilling at det gjelder å se hele mennesket!
«For når jeg er ferdig på jobb og igjen møter andre ungdommer, så ser ikke de at jeg jobber med pianister, fotballspillere, eventyrere og krigsvitner.»
Dette minnet meg om en annen artikkel fra sykehjemmets hverdag «Døden skal ikke forebygges». Den er skrevet av overlege Pernille Bruusgaard og handler om livets slutt på sykehjemmet. Link til denne artikkelen finner du også link til i blogginnlegget.
Helt ærlig, det Pernille Bruusgaard snakker om treffer rett i hjertet. Tenk deg selv på et sykehjem, der du feirer at noen fyller 100. Og i rommet ved siden av holder noen hånden til en annen for å si sitt siste farvel. Det er sterke følelser og store motsetninger ikke sant
Pernille ønsker at vi skal ha en dypere forståelse og empati for døden.
I vår kultur er vi så opptatt av livet at vi noen ganger glemmer at døden er en del av det. Hvorfor snakker vi bare om fine aktiviteter, god mat og helse, men glemmer å nevne de øyeblikkene når noen kanskje vil snakke om slutten av livet sitt?
For vi trenger å være oppmerksom på hver enkelt sine unike ønsker og behov.
Hun tar for seg noen andre situasjoner som virkelig fikk meg til å tenke. For eksempel den søte, gamle damen som egentlig bare vil ha sjokolade, selv om alle sier hun bør spise grønnsaker isteden.
Eller bestefar som vil høre på rock i stedet for Prøysen. Hver enkelt person har sine egne følelser, drømmer og ønsker, og vi må gi rom for det. Det handler om livskvalitet i alle livets faser.
Og vi som pårørende skal få mulighet til å gi informasjon om hva pasienten ville ha ønsket, hvis denne ikke greier det selv.
Når det gjelder medisiner bør vi også tenke oss om sier Pernille. For det handler Ikke bare om medisiner, men også om følelser. Noen ganger kan det virke som om vi bare vil at de eldre skal være «ok», uten å virkelig høre på hva de føler og tenker.
Kanskje det noen ganger er bedre å ikke gi en behandling hvis den kommer med en haug av ubehagelige bivirkninger sier overlege Pernille Bruusgaard.
Hun minner oss på at det viktigste er å ta hensyn til hva som føles riktig for personen. Hva er det som gir best mulig livskvalitet for den det gjelder?
Til slutt reflekterer hun over at mange av oss en dag kan finne oss selv på et sykehjem. Så, la oss prøve å gjøre sykehjem til et sted hvor alle føler seg verdsatt, forstått og elsket. Hun understreker også viktigheten av å ha ekte samtaler, der vi faktisk hører på hverandre.
I bunn og grunn, det Pernille ønsker, er at vi anerkjenner hele spekteret av livets øyeblikk, fra de gledelige til de sørgelige, og at vi møter hverandre med ekte empati og forståelse. Fordi på slutten av dagen, er det den kjærligheten og forståelsen som virkelig teller.
