For de som ikke kjenner meg fra før så har jeg vært pårørende til min mor som var syk i mange år før hun døde. Jeg har også en bakgrunn innen helsefag og sykepleie og har autorisasjon som helsepersonell. Du kan høre min historie her.
I dag vil jeg snakke litt med deg om hvordan vi kan balansere dette med jobb og rollen som pårørende. Samt litt om rettigheter vi har som pårørende i arbeidslivet.
For det å være pårørende, spesielt når du jobber fulltid, kan føles som å sjonglere med fem baller samtidig, mens du prøver å stå på et ben. Tøft, ikke sant .. Mellom de endeløse sykehusbesøkene, oppfølging hjemme og stresset på jobben, kan det noen ganger føles som det er deg mot verden.
Og mange kan tenke på hvordan de blir oppfattet av både venner og kolleger i slike perioder.
• Har de lagt merke til noe
• Hva vet de allerede
• Hva vil de si
Noen kollegaer, de fantastiske støttende typene, vil kanskje legge merke til at det er noe som tynger deg og tilby en hjelpende hånd. Men for andre, kan din "usynlige" bagasje bli et samtaleemne i lunsjpausen. Så hvordan takler du det?
Når du er hjemme, bruk noen minutter på å skrive ned
• Om du vil fortelle og eventuelt
• Hva du vil fortelle.
Tenk litt over hvilke konsekvenser det vil ha for deg og den syke.
Noen synes det hjelper å være åpen, at de blir møtt med en annen forståelse på arbeidsplassen. Noen synes det er skummelt og at det gjør dem mer sårbare. Du må finne hva som kjennes riktig for deg og dine.
Når du får skrevet det ned, er det som å rydde i den tankeskuffen der. Dessuten kan du ta det med på jobben og se på det om usikkerheten kommer snikene.
Og mange av oss har kolleger som venner på sosiale medier, så vi bør tenke over hva vi deler der.
Du kan også tenke på at selv om det er opp til deg, så kan litt åpenhet skape en bro av forståelse. Du kan fortelle kollegene dine nok så de forstår, men beholde privatlivet ditt hellig. Det kan være en lunsj med kolleger der du forklarer litt, eller en enkel samtale over en kaffekopp.
Og vi vil alltid komme borti forskjellige typer på jobben. For enkelhets skyld har jeg valgt å dele de i tre grupper litt basert på egne erfaringer.
Dette er de kollegene som vil være der, uansett hva. De vil kanskje tilby å ta noen av dine oppgaver når du har en tøff dag, eller bare sende deg en oppmuntrende melding. Verdsett dem. Gi dem en takk, en klem, eller bare et smil. Disse menneskene er gull verdt i ditt liv.
Du vil møte noen som kanskje er skeptiske til din situasjon. For eksempel kan de snakke om at "Hun/han er alltid så distrahert". Forstå dette: De kommer fra et sted med begrenset innsikt, kan hende de bare mangler litt informasjon. Kanskje en liten prat kan forandre synspunktene deres. En forklaring, en historie, eller en oppdatering. Husk det du skrev opp hjemme og del bare det du er komfortabel med.
De finnes, ikke på alle arbeidsplasser heldigvis, men noen. Det er de som bare ikke gir seg. De gjør rett og slett livet litt ekstra surt. Og jeg tror du vet typen jeg tenker på her.
Kjære venn, her er et råd fra meg til deg: Ikke la dem stjele din hverdag. Du vet sannheten om ditt liv, din kamp, din styrke. Hvis ting blir for tøffe, er det ingen skam i å ta det opp med feks din leder eller du kan jo diskutere det med ditt fagforbund. Her finner du også en link fra arbeidstilsynet angående mobbing på arbeidsplassen.
Er det et krav om at du informerer arbeidsgiver om din pårørendesituasjon? Lovmessig – nei.
Men tenk litt på at om arbeidsgiver kjenner din situasjon så
• Kan det være lettere å få permisjon eller
• Fri ved behov.
Det kan også gi muligheter
• Som tilpassede oppgaver
• Eller reduserte arbeidskrav for en tid
Her er det veldig forskjellig praksis som brukes.
Og når det gjelder dette med permisjon så har vi laget en oversikt som du kan laste ned her.
Hvis vi skal komme med noen avsluttende tanker her så kan jo Livet som pårørende og arbeidstaker være som en berg-og-dal-bane. Men husk dette: hver gang du føler deg nede, husk styrken du har inne i deg. Å balansere begge disse verdener kan være knalltøft, jeg har merket det selv.
Det gjelder å puste dypt og ta en dag om gangen. Og gi deg selv et klapp på skulderen. Du gjør en fantastisk jobb.
Hei! Jeg heter Jørn Terje Hømandberg.
Jeg har en bakgrunn fra både helsefag og sykepleie og har autorisasjon som helsepersonell. Men jeg er først og fremst en pårørende.
Da mor var syk, kjempet hele familien vår en stille kamp. For i rollen som pårørende så kan det føles som om man er en sjømann i storm, der hver eneste bølge slår inn over deg og truer med å kaste deg over bord.
TRYGGE TJENESTER
Invester i litt tid hver dag med boken "Jeg - en pårørende" og få ro i sinnet.
Klikk nå!
post@tryggetjenester.no
95 98 68 18
JURIDISK
Fjordlinna 129, 2760 Brandbu • Norge - ©2023 Copyright Trygge Tjenester