For de som ikke kjenner meg fra før så har jeg vært pårørende til min mor som var syk i mange år før hun døde. Jeg har også en bakgrunn innen helsefag og sykepleie og har autorisasjon som helsepersonell. Du kan høre min historie her.
Alle kan vi ha problemer med fordøyelsen iblant, for eksempel omgangssyke og de ubehagelige virkningene av den.
Men hva om fordøyelsesproblemene går over tid? Er det noe vi selv kan gjøre med det?
Her vil jeg dele en personlig erfaring med deg.
Da min mor var syk så pleide hun å ligge i sengen store deler av dagen. Hun kjente seg nok mest trygg her i sengen da hun slet med kraftig angst etter mange benbrudd og kreftoperasjon. Og i en lengre periode med slet hun med diare og oppkast.
Det som var synd var at da hennes diare og oppkast vedvarte ble dette tolket som en del av en forstoppelse av hjemmesykepleien som var innom. Det var nok fordi hun var så mye i sengen og var i lite aktivitet ellers. Og symptomene kunne jo stemme, men det var nok en hektisk arbeidssituasjon som gjorde at de ikke sjekket det nøyere.
Vi fikk mor til legen og ved nærmere gastroskopi (en undersøkelse av spiserøret og magesekken) så viste det seg at hun hadde en spiserørsbrokk som gjorde at magesyre lekket over i spiserøret når hun lå flatt.
Spiserøret ble rett og slett betent som følge av magesyren som lekket over fra magesekken og det igjen ga kvalme og oppkast.
Etter undersøkelsen fikk hun medisiner som dempet magesyreproduksjonen og vi anskaffet en seng hvor hodeenden kunne heves. Og det løste problemet hun nå hadde hatt i lengre tid. Nå fikk spiserøret ro og betennelsen fikk tid til å leges.
Det skulle ikke mere til før hun fikk en ny og mye bedre hverdag.
Så fordøyelsesproblemer kan jo virke trivielle, men de kan ha en stor innvirkning på livskvaliteten vår.
Så hva kan vi gjøre selv ved fordøyelsesproblemer?
Først av alt.. møter du noen med akutte og kraftige magesmerter så ring 113.
Alle har vi opplevd sure oppstøt og halsbrann. Det kan komme av røyking, fet mat og alkohol. Det kan også komme av betennelsesdempende medisiner som Ibux eller Naproxen.
Første bud er å prøve å begrense disse. Får du smerter eller svie, for eksempel øvre del av magen, kvalme eller brekninger kan det være lurt med en tur til legen. Da kan det jo være en betennelse (slik mor hadde) eller et magesår. Med riktig behandling blir det bra igjen.
Dersom det går lang tid mellom hvert dobesøk så kan vi ha en forstoppelse. Det kan skyldes en rekke forhold, blant annet lavt inntak av kostfiber og drikke, bruk av legemidler (slik som smertestillende), lite fysisk aktivitet og dårlige toalettrutiner. At vi ikke går når vi må, men holder oss.
Det var jo forstoppelse hjemmesykepleien tenkte på angående min mor. Hun var jo så lite i aktivitet så det ville ikke vært så rart om hun fikk en forstoppelse. Og kvalme og brekninger kan være en del av en forstoppelse.
Ofte kan det bli bedring om personen får råd om økt inntak av drikke, økt fysisk aktivitet og økt fiber i kosten. I norsk kosthold er brød og kornvarer, sammen med grønnsaker, frukt og bær, de største kildene til kostfiber.
Det finnes også flere forskjellige reseptfrie legemidler mot forstoppelse. Her kan dere forhøre dere hos apoteket.
Er det vedvarende og magen føles veldig hard og oppblåst kan det være lurt med en tur til legen.
Det helt motsatte av forstoppelse er diare. Dette kan skyldes blant annet infeksjon i tarmen, mat du ikke tåler, høyt stoffskifte, betennelse i tarmen og legemidler. Akutte diareer skyldes ofte en eller annen infeksjon, omgangssyke er en slik infeksjon. Dette er et virus så antibiotika hjelper ikke.
Her finnes det også reseptfrie legemidler på apoteket. Vær oppmerksom på at stoppende legemidler ikke fjerner årsaken til at du har fått diaré. Er det vedvarende bør lege kontaktes.
Det viktigste ved en diare er å få i seg nok væske. Drikk lite av gangen og ofte. Rent vann er det beste, gjerne blandet med litt sukker og salt.
På apoteket kan du kjøpe sukker- og salttilsetning som blandes i vannet. De er laget for å erstatte saltstoffene som du mister med avføringen.
Spesielt gjelder det barn, eldre og de med en hjertesykdom. Forhør deg med sykepleier eller lege når det gjelder hjertepasienter med drikkerestriksjoner.
Så vi bør alle være litt i forkant når det gjelder helsa vår og ikke nøle med å søke hjelp. Det gjelder å lytte til kroppen din og handle deretter. Både for deg for deg og den du er pårørende til.
Hei! Jeg heter Jørn Terje Hømandberg.
Jeg har en bakgrunn fra både helsefag og sykepleie og har autorisasjon som helsepersonell. Men jeg er først og fremst en pårørende.
Da mor var syk, kjempet hele familien vår en stille kamp. For i rollen som pårørende så kan det føles som om man er en sjømann i storm, der hver eneste bølge slår inn over deg og truer med å kaste deg over bord.
TRYGGE TJENESTER
Invester i litt tid hver dag med boken "Jeg - en pårørende" og få ro i sinnet.
Klikk nå!
post@tryggetjenester.no
95 98 68 18
JURIDISK
Fjordlinna 129, 2760 Brandbu • Norge - ©2023 Copyright Trygge Tjenester