For de som ikke kjenner meg fra før så har jeg vært pårørende til min mor som var syk i mange år før hun døde. Jeg har også en bakgrunn innen helsefag og sykepleie og har autorisasjon som helsepersonell.  Du kan høre min historie her.

I dag vil jeg gjerne snakke litt med deg om forventningspress som pårørende. 

For Lite Tid

For det kan føles som du skulle vært på tre steder samtidig, ikke sant? Jobben krever sitt, familien trenger din tid og omsorgsansvaret du føler er stort. Tid er en luksus du ikke føler du har. Oppå det hele kommer forventningene du har til deg selv og de er verken få eller små. Jeg kjenner følelsen. Tro meg.
 

Store forventninger

Så hvorfor blir forventningene til egen innsats så kjempestor? 

Først av alt, det er viktig å forstå at disse høye forventningene ikke er der for å plage deg. De kommer ofte fra et godt sted, et sted der du vil være den beste utgaven av deg selv for noen du elsker høyt. 

Men i jakten på å være det perfekte, kan vi miste oss selv, ikke sant? 
 

En Tosidig Mynt

Skyhøye forventninger er en tosidig mynt. Når forventningene blir for høye, blir de en kilde til stress og utmattelse. Og la oss være ærlige, hva er vel vi verdt for de vi elsker hvis vi er for utmattet til å stå opp om morgenen? Det er ikke en god situasjon for noen.

Er det da egoistisk å skru litt ned på forventningene til egen innsats?

Det korte svaret er : Nei, absolutt ikke!. 

Du gir ikke mindre ved å ta vare på deg selv. Det handler om å finne en bærekraftig måte å gi av deg selv på. 

DET er å vise både deg selv og din kjære respekt. Det er ikke egoistisk, det er derimot kjærlig.
 

Selvsabotasje - En Ubevisst Felle

For sliter vi oss ut saboterer vi for både de rundt oss og oss selv. Har du tenkt på det?

Og denne selvsabotasje kan komme snikende. Dette er ofte disse små øyeblikkene der du presser deg selv litt for langt, og der du ignorerer dine egne behov. Så her er noen tips fra meg til deg:
 

Lytt til deg selv

Det er så viktig. Er du sliten? Trenger du en pause? Vet du, det er helt greit. En øvelse jeg bruker er å lukke øyene, trekke pusten dypt, holde den og slippe ut. Jeg føler at jeg får igjen kontakten med meg selv og det er lettere å kjenne på om jeg trenger en pause.

Lade opp

Fortell den du er pårørende for at du må ta litt tid til å lade opp. De vil forstå. Husk at den som er syk ofte kan være like bekymret for deg som du er for den syke. 

Om din kjære er på et avlastningsopphold, så husk ordet avlastning. Det vil si at du ikke trenger å være innom hver eneste dag. Ingen krever det av deg og i hvert fall ikke helsepersonellet på avdelingen. 

Her finner du historien om Tora Heggland. Hun er pårørende til en mann med hjerneskade og besøker han sjelden når han har et avlastningsopphold. Hun får skryt fra helsepersonell for det og med beskjed om at hun har skjønt poenget med avlastning.

Nå sier ikke jeg at dette er en løsning som gjelder alle, men det er noe å tenke på.
 

Sett grenser

Sett grenser, og hold dem: Du kan ikke være alt for alle. Og vet du .. det er helt greit. Som Per Fugelli sa en gang «Prestasjon er bra, men du må være din egen målestokk og unngå overdose.»
 

Be om hjelp

Det er sterkt, ikke svakt, å be om hjelp. Virkelig. Jeg har tidligere snakket om nettopp dette i Episoden «Fra Superhelt til Menneske: Å Ta i Mot Hjelp som Pårørende».
 

Ta vare på deg selv

Så du kan ta vare på andre: Det er ikke egoistisk, det er essensielt. Du kan ikke helle fra en kopp som er tom, men passe på at DU har nok påfyll til å fylle andres. 

Oppsummering

Så hvis vi skal oppsummere litt ..

Jeg vet det er tøft. Jeg forstår at du vil gjøre alt, være alt, men husk at ingen kan helle fra en tom kopp. Det er ikke egoistisk å ta vare på deg selv. Det er helt nødvendig. Og ved å gjøre det, blir du en enda bedre støttespiller for den du elsker. 

Du gjør en fantastisk jobb, og det er helt i orden å justere forventningene til deg selv litt.