For de som ikke kjenner meg fra før så har jeg vært pårørende til min mor som var syk i mange år før hun døde. Jeg har også en bakgrunn innen helsefag og sykepleie og har autorisasjon som helsepersonell. Du kan høre min historie her.
I dagens hektiske verden, er det lett å glemme å ta vare på seg selv, spesielt når du har ansvaret for å ta vare på en annen.
Derfor vil jeg dele noen tanker med deg om hvor viktig det er å åpne opp for støtte.
Et av rådene til psykologspesialist Kari Bøckmann, som har jobbet mye med pårørende, er nettopp å takke ja til hjelp .. også når du tror du ikke trenger det.
Å være pårørende bør ikke være en solosport.
Kanskje du føler deg som den eneste i verden som går gjennom akkurat det du går gjennom, og det er helt forståelig å kjenne på det. Jeg husker at ensomheten var tung å bære som pårørende når mor var syk. Selv i familien kunne vi føle oss alene på hver vår tue.
Slike følelser gjør deg ikke svak, det gjør deg bare menneskelig.
Åpenhet kan være nøkkelen til å føle seg bedre. Det kan være vanskelig å åpne seg om dine utfordringer, men å dele dem med andre kan være utrolig befriende. Og det du skal dele vil jo handle om deg, hvordan du har det og hva du føler. Ikke hvordan andre har det.
Selv oppsøkte jeg profesjonell hjelp i denne intense sykdomsperioden som vår familie var igjennom. Jeg var heldig med behandler og vi fikk til et godt samarbeid.
Ikke vent på det perfekte øyeblikket for å be om hjelp. Det finnes ingen bedre tid enn nå for å ta vare på deg selv. Finn et rolig øyeblikk, ta et dypt pust, og uttrykk dine behov til de rundt deg. Eller gjør som meg, skriv de ned i en dagbok først.
Ofte er det de små tingene som betyr mest. Å be om hjelp for å handle inn, eller å ta en kaffe og snakke fritt, kan gjøre en stor forskjell. Etter mors bortgang har min far og jeg nå en daglig kaffekopp hvor vi snakker om ting som ligger oss på hjertet.
Å gi er en av tingene som gir hverdagsglede sier rådet for psykisk helse. Og mennesker liker jo generelt å hjelpe. Ved å be om hjelp, gir du andre en mulighet til å føle seg nyttige og tilknyttede.
Lag en plan eller liste over ting du trenger hjelp til, og del den med dine nære. Det gjør det lettere for dem å vite hvordan de best kan støtte deg. I min behandling ble jeg flink til å lage lister.
Å være pårørende kan være som en berg-og-dal-bane, men husk, du trenger ikke å gå gjennom dette alene.
Å si **ja til hjelp** er å åpne en dør til en verden der du både gir og mottar. Det er en mulighet til å legge fra deg bekymringer og få litt tid til å bare være deg.
Takk for alt du gjør og den omsorgen du gir. Husk at det også er din tur til å motta. Og det er lov å tenke slik.
Hei! Jeg heter Jørn Terje Hømandberg.
Jeg har en bakgrunn fra både helsefag og sykepleie og har autorisasjon som helsepersonell. Men jeg er først og fremst en pårørende.
Da mor var syk, kjempet hele familien vår en stille kamp. For i rollen som pårørende så kan det føles som om man er en sjømann i storm, der hver eneste bølge slår inn over deg og truer med å kaste deg over bord.
TRYGGE TJENESTER
Invester i litt tid hver dag med boken "Jeg - en pårørende" og få ro i sinnet.
Klikk nå!
post@tryggetjenester.no
95 98 68 18
JURIDISK
Fjordlinna 129, 2760 Brandbu • Norge - ©2023 Copyright Trygge Tjenester