For de som ikke kjenner meg fra før så har jeg vært pårørende til min mor som var syk i mange år før hun døde. Jeg har også en bakgrunn innen helsefag og sykepleie og har autorisasjon som helsepersonell.  Du kan høre min historie her.

I dag skal vi snakke om hvordan vi kan forholde oss til smerte på best mulig måte. 

Smerte er personlig

Først og fremst er smerte personlig. Det en person opplever som smertefullt kan ikke sammenlignes med andre. 

Det som uansett er viktig er å bli trodd når du har smerter. Det viser seg at å bli trodd kan faktisk være til hjelp og i noen tilfeller redusere eller fjerne smertene.

Min mor slet med smerter under hele sykdomsperioden før hun døde. Hun brukte både smerteplaster og smertestillende tabletter.

Til å begynne med var det naturlig å ha smerter etter en vellykket kreftoperasjon, deretter leggbrudd og så brudd på lårhalsen og kompresjonsbrudd i ryggen. Men smerten ga seg aldri. Og hennes dype angst og depresjon gjorde den bare verre. Det hele ble en ond sirkel. 
 

Hvordan kan pårørende hjelpe?

Så hvordan kan vi som pårørende bidra? En måte å gjøre det på er å dokumentere smerten. Det kan bidra til at helse og omsorgstjenesten får et godt grunnlag for å behandle smerten. 

Dessuten er det et konkret grep som kan gi oss litt kontroll i en vanskelig situasjon. Og det er kanskje like viktig.

Det sier seg selv at hvis det er kraftige smerter som kommer plutselig, for eksempel brystsmerter så ringer vi 113.

Men ellers kan vi gjøre lurt i å dokumentere smerten så vi kan holde helsepersonell oppdatert.

Og gjør dette oss bekymret så kan vi ta kontakt med lege eller legevakt. Har personen hjemmesykepleie ønsker de noen ganger å bli informert først. Dette kan dere forhøre dere om.
 

Åpenhet er nøkkelen

Men det som er viktig når vi skal dokumentere er at du og den som er syk er åpne og ærlige med hverandre.

Å prøve å beskytte hverandre ved å ikke vise eller si hvordan en har det, er sjelden en god idé. 

For det kan medføre at du og den syke opplever avstand og ensomhet i stedet for nærhet og fellesskap i en vanskelig tid. Og dette kan bli en psykisk belastning som igjen kan bidra til smerten.

I følge forskning så vet vi at det kan være en sammenheng mellom forhold i familien og pasientens velvære, helsefremmende atferd, smerteopplevelse og funksjonsnivå.

Enkle spørsmål

Vi starter med noen spørsmål. Det du kan spørre den syke om er følgende

•    Hvor er det vondt? Hva tror du er årsaken? 
•    Er dette kjent, eller er det noe nytt ? Hvor lenge har du hatt vondt ?

Deretter kan vi be den som er syk om å beskrive smerten. Og det kan jo være vanskelig.

Men smerte kan deles i fire forskjellige typer. Dette kan gjøre det lettere å beskrive smerten.
 

Typer smerte

1. Nociseptiv smerte: Tenk på dette som den "vanlige" smerten du kjenner når du skader deg. For eksempel, hvis du brenner deg på stekeovnen, kutter deg mens du skjærer grønnsaker, eller stikker deg på en torn. Denne smerten kan føles på forskjellige måter: noen ganger kjennes det som en intens, skarp smerte, andre ganger kan det være en dyp, murrende følelse. Den kan også kjennes Borrende, skjærende, verkende.

2. Inflammatorisk smerte: Dette skjer når et område i kroppen blir betent, for eksempel når du vrikker ankelen. Området blir ofte rødt, varmt og hovner opp. Smerten her kjennes ofte som dunkende eller pulserende, og du kan kjenne en varmende følelse.

3. Nevropatisk smerte eller nevropati – det er forårsaket av små skader på spesielt de lengste nervene vi har i kroppen, det vil si nerver som går til fingre og føtter. Dette kan for eksempel skje ved diabetes hvor det blir skade på nervene ute i føttene.

Eller etter helvetesild, som kan etterlate en intens brennende smerte. Dette kan kjennes som en skarp, brennende eller elektrisk type smerte, og noen ganger kan det føles som stikkende eller sviende. Det er også sagt at den kan også føles skjærende, lynende, trykkende, verkende, pulserende, prikkende og hoggende.

4. Funksjonell smerte: Dette er den mest forvirrende typen fordi vi ikke alltid vet nøyaktig hvorfor den oppstår. Et eksempel er fibromyalgi, hvor du kan ha kroniske smerter over hele kroppen uten en klar, fysisk årsak. Det kan kjennes ut som konstant smerte eller ubehag uten noen åpenbar grunn.
 

Styrken på smerten

Til slutt kan vi spørre om hvor sterk smerten er,  fra 1-10, hvor 10 er uutholdelig smerte.

Denne oversikten over smertetyper finner du igjen i appen vår som er gratis å laste ned i en begrenset periode.

Vi har også laget et skjema du kan bruke for å loggføre smerten. Last den ned her.

Er vi bekymret

Og igjen blir vi bekymret over smerten så er det lov å kontakte lege eller legevakt. Har personen hjemmesykepleie ønsker de mange ganger å bli informert først. Det kan dere forhøre dere om.
 

Universitetssykehuset i Nord-Norge

De har film på fem minutter som kan forklarer ganske godt om det vi kjenner til angående smerte. Du kan se den her.