Dora Thorhallsdottir er landskjent både som relasjonsterapeut, komiker og pårørende.

Etter hun hadde mottatt boken vår "Jeg - en pårørende" skrev hun til oss og sa

«Jeg vil bare takke for en helt strålende bok jeg fikk i posten!

Den er så full av gode tips og veldig oversiktlig, rett og slett helt perfekt for alle pårørende, som jeg er.

Håper den når ut til så mange som mulig!»
 

Du finner boken "Jeg - en pårørende" her

Doras ord viser hvor viktig det er med støtte og ressurser for pårørende. De står ofte i krevende situasjoner som kan være både emosjonelt og praktisk utfordrende. Når vi deler erfaringer og kunnskap, bidrar vi til å gi hverandre håp og styrke i de tøffe tidene.
 

Doras erfaring som pårørende

På Pårørendekonferansen delte Dora åpent om hvordan livet hennes forandret seg etter at mannen hennes, Jan Tore, ble alvorlig syk med kreft. Fra å være et lykkelig kjærestepar, ble hun brått hans omsorgsperson. 

Hun beskrev hvordan fokuset alltid lå på Jan Tore, og hvordan hun følte seg usynlig i situasjonen. Alle spurte «Hvordan går det med Jan Tore?» mens Dora selv ofte følte seg som en bakgrunnsfigur i sitt eget liv.

Denne følelsen av å være oversett var noe hun ikke hadde vært forberedt på, og den bidro til en dyp ensomhet.

Den hvite sorgen

Dora snakket også om det hun kalte "den hvite sorgen" – en sorg over det livet som ikke ble slik man hadde forestilt seg. Selv om Jan Tore fortsatt var mannen i hennes liv, var relasjonen deres endret på grunn av sykdommen. 

Deres samtaler, latter og små øyeblikk var ikke lenger de samme. Tapet av denne hverdagsnærheten, som ofte kan føles så selvsagt, ble en tung byrde å bære.

Denne sorgen, som handler om tapet av det som en gang var, er ofte underkommunisert, men den er svært reell for mange pårørende.
 

Omsorgsrollen og endret relasjon

En annen ting Dora tok opp, var hvordan sykdommen endret relasjonen mellom henne og Jan Tore. Fra å være to likeverdige partnere ble hun hans omsorgsperson.

Dette skapte en ny dynamikk mellom dem, der mye av det romantiske aspektet i forholdet ble satt til side.

Omsorgsrollen overskygget det romantiske og seksuelle mellom dem. Dora beskrev det som om hun noen ganger følte seg mer som en mor for ham enn en kjæreste.

Likevel har de aktivt jobbet med å finne små øyeblikk der de kan være kjærester igjen, noe som har vært viktig for å opprettholde nærhet i forholdet.
 

Viktigheten av egentid

En viktig lærdom Dora delte var betydningen av egentid for pårørende. Hun understreket hvor lett det er å glemme seg selv når man står midt oppe i omsorgen for noen andre. 

Egentid er ikke egoistisk, påpekte Dora, men helt nødvendig for å kunne fylle sitt eget batteri. Hvis man ikke tar vare på seg selv, har man til slutt ingenting igjen å gi til den man skal ta vare på.

Det er en påminnelse mange pårørende trenger, da det ofte føles vanskelig å prioritere egne behov når en kjær er syk.

Åpenhet og ærlighet

Ved å dele disse følelsene med hverandre, kom de nærmere og kunne støtte hverandre bedre. Åpenhet om følelser gjorde det lettere å takle de følelsesmessige utfordringene de sto overfor.
 

Oppsummering

Doras innlegg på Pårørendekonferansen rørte mange og minnet oss på hvor krevende det kan være å være pårørende.

Samtidig viser hennes tilbakemelding på boken "Jeg - en pårørende" hvor verdifullt det er å dele erfaringer og ressurser.

Pårørende står ofte i tøffe situasjoner, og vi som samfunn må bli flinkere til å anerkjenne deres innsats og støtte dem i hverdagen.

Du finner boken "Jeg - en pårørende" her

Pårørendekonferansen 2024