Min pårørendehistorie
Jeg vil nå fortelle deg om min pårørendehistorie og hvordan det fikk meg til å starte tilbudet Trygge Tjenester.
Å være pårørende: En sjømann I stormen
Og i rollen som pårørende så kan det føles som om du er en sjømann på en båt i storm, der hver eneste bølge slår inn over deg og truer med å kaste deg over bord.
For når min mor var syk så var jeg der, midt i den stormen, sammen med henne, min far og min søster. Og jeg kan fortelle deg at det føltes som vi druknet noen ganger.
Vi kjempet alle en stille kamp sammen, men følelsen av ensomhet kunne fort komme likevel.
Mors indre kamp, fars hjelpeløshet
Og mellom kreft, operasjoner og benbrudd, var det angsten som knuget mors hjerte mest. Den var som en usynlig fiende, kvelende og skremmende, som fylte hvert hjørne der hun bodde.
Min far, med all sin styrke, følte seg svak, frustrert, og kritiserte seg selv for ikke å kunne gjøre mer. Mor levde i konstant frykt og ropte på han hele tiden.
Og selv med min bakgrunn i helsefag og sykepleie, sto jeg der, følte meg maktesløs. For hver eneste dag var det noe nytt. Mor slet med symptomer ingen kunne forklare, svarene uteble eller ble vage. Mismot, angst og depresjon gjorde at hun ikke greide å fortelle om hvordan hun hadde det. Og hver gang vi trodde vi hadde et svar, kom det en ny gåte.
Med fyrtårn I det fjerne
I en hektisk hverdag som de fleste har i dag skulle vi sjonglere med legetime etter legetime, behandling, korttidsopphold eller sykehusopphold. Og samtidig måtte vi passe på at min far fikk avlastning på en eller annen måte så ikke han klappet sammen.
Ofte var behovet akutt hos min mor med brystsmerter og far ringte 113. Hva annet skulle han gjøre.. Men til slutt var forklaringen vi fikk at det var angsten eller som de sa «det er det kognitive».
Vi fikk så beskjed om at det måtte være demens og vi var på kurs for pårørende. Min far, min søster og jeg. Endelig noe å forholde seg til tenkte vi. I stormen så vi et fyrtårn i det fjerne, endelig.
Demens eller depresjon?
Men mor hadde ingen demenssykdom. Klokketester og annet besto hun jo med glans. Hun hadde problemer med korttidshukommelsen, men dette viste seg å være på grunn av hjernedrypp og en dyp depresjon.
For hos eldre kan nettopp en dyp depresjon mistolkes som demens fordi begge gir problemer med blant annet korttidshukommelsen. Vi har lagt inn en link om temaet fra Legeforeningen. Artikkelen heter «Depresjon eller demens av Alzheimers type?»
Siste gang mor kom på en sykehusavdeling så viste smertene på venstre side av brystet seg faktisk å være hjertet og med riktig medikamenter ble dette bedre.
Min mor døde en måned etterpå på et sykehjem. Ikke flere smerter, ikke mer angst, ikke mer..
Hva kunne vært gjort anderledes?
Og jeg tenkte på hva som kunne vært annerledes hvis vi bare hadde visst mer? Hvis vi hadde hatt den rette kunnskapen og støtten til å veilede oss gjennom denne stormen? Hvilken trygghet ville dette gitt?
Kunnskap og trygghet er virkelig som søsken – de trenger hverandre.
Noe nytt og viktig blir til!
Så, derfor etablerte jeg tilbudet «Trygge Tjenester». For å fylle det gapet, for å gi folk som deg og meg, verktøyene vi trenger for å navigere i disse tøffe tidene. Det handler ikke bare om å forstå medisinske termer, men om å føle seg støttet, forstått og ivaretatt.
Sammen med Mediementor AS laget vi «Håndboken Qmed» som et første skritt. En guide, en venn, noe som alltid er der for deg – som app på mobilen din eller i papirformat.
Jeg studerte nettkurs og nettpedagogikk ved Høgskolen i Østfold og sammen tok vi steget videre med nettkurset «Jeg – en pårørende». Rett og slett for å hjelpe de som går gjennom rollen som pårørende etter meg. Pårørendekurs på nett finner du her.
Du er ikke alene!
Så, fra hjertet mitt til ditt: Du er ikke alene. For når vi står sammen, med riktig kunnskap og forståelse så kan vi gjøre en forskjell.
Legg inn en kommentar