Mange pårørende kjenner på denne balansen:
Hvis jeg sier for lite, skjer det ingenting.
Hvis jeg er for tydelig, er jeg redd for å bli oppfattet som vanskelig.
Så du justerer.
Myker opp.
Legger til forklaringer.
Og likevel sitter du igjen med følelsen av å ikke ha vært tydelig nok.
Tydelighet føles risikabelt – av en grunn
Når mye står på spill, er det naturlig å være forsiktig.
Du vil bevare samarbeidet.
Du vil ikke eskalere.
Samtidig vet du:
Hvis du ikke sier ifra, er det ofte du som bærer konsekvensene senere.
Tydelighet er ikke konfrontasjon
Noen av de mest konkrete verktøyene for tydelig, rolig kommunikasjon kommer faktisk fra arbeid med svært krevende samtaler.
Når det gjelder pårørende og borderline har mange pårørende beskrevet hvordan de måtte lære å være klare – uten å bli harde.
En enkel måte å gjøre det på, er å dele det du sier i tre deler.

En enkel struktur du kan bruke: SET
S – Støtte
Vis at du vil samarbeide.
«Jeg ser at dere forsøker å hjelpe.»
E – Empati
Sett ord på situasjonen eller følelsen.
«Dette er krevende for oss, og vi er slitne.»
T – Tydelighet
Si konkret hva du trenger eller ikke kan stå i.
«Vi trenger en tydelig plan videre nå.»
Samme budskap.
Mindre konflikt.
En helt vanlig situasjon
I stedet for å si:
«Dette fungerer ikke, vi kan ikke vente mer.»
Kan du si:
«Jeg ser at dere gjør det dere kan (S).
Samtidig er dette veldig krevende for oss (E).
Vi trenger å vite hva som er neste steg nå (T).»
Tydelig.
Rolig.
Vanskelig å avfeie.
Når følelsene er sterke
Når følelsene er sterke – hos deg eller den andre – blir tydelighet en form for omsorg.
Ikke fordi du presser.
Men fordi du skaper struktur der det ellers blir uoversiktlig.
Husk dette
Tydelighet handler ikke om personlighet.
Det handler om ferdigheter.
Og ferdigheter kan øves på.







Legg inn en kommentar