Pårørende Pulsen

Lytte isteden ? Klikk her (YouTube)

Det er et uttrykk som passer godt på august.

Skolen starter. Jobben går som før. Kalenderen fylles opp igjen. Rundt oss virker det som om livet finner tilbake til sin vante rytme.

Men for mange pårørende er det ikke fullt så enkelt.

Sykdom, behandling, uro eller store hjelpebehov tok ikke ferie. De forsvinner heller ikke fordi sommeren er over.

Dermed kan august gjøre noe annet synlig:

Forskjellen mellom den hverdagen du ser rundt deg – og den hverdagen du selv lever i.

Når «vanlig hverdag» blir vanskelig å kjenne igjen

Kanskje du fortsatt må se an formen til den du står nær før du kan planlegge dagen.

Du vet ikke helt om dere kan komme i selskapet på lørdag.

Du er forsiktig med å love for mye på jobb.

En avtale hos lege eller sykehus kan endre hele uka.

Det betyr ikke at dere mangler rutiner eller struktur.

Det betyr at hverdagen deres må ta høyde for noe mange andre slipper å forholde seg til.

Alvorlig sykdom påvirker ikke bare den som er syk. Den påvirker også familien og de nærmeste. Pårørende står ofte i en særstilling som støtte og omsorgspersoner, samtidig som de selv blir sterkt berørt av situasjonen.

Det er derfor ikke så merkelig om «tilbake til normalen» kan kjennes fremmed.

Sammenligningen kommer lett

August er full av små tegn på at andre er i gang igjen.

Noen begynner å trene fast.

Andre bestiller høstferie.

Foreldre snakker om aktiviteter, middagstider og kjøring.

Kollegaer planlegger ukene fremover.

Når ditt eget liv er mer uforutsigbart, kan det være lett å begynne å sammenligne.

Hvorfor klarer alle andre å planlegge?

Hvorfor må vi alltid ta forbehold?

Hvorfor kan ikke vi bare få noen helt vanlige uker?

Men det du ser hos andre, sier lite om hva som er mulig eller riktig hjemme hos dere.

En hverdag trenger ikke ligne på naboens for å fungere.

Kanskje normalen har endret seg

Noen ganger venter vi lenge på at livet skal bli slik det var.

Før diagnosen.

Før ulykken.

Før sykdommen ble verre.

Før alle avtalene.

Før du begynte å følge så nøye med.

Det håpet kan være viktig.

Samtidig kan det bli slitsomt dersom hele hverdagen vurderes opp mot hvordan ting var før.

For kanskje trenger ikke målet akkurat nå være å komme tilbake.

Kanskje oppgaven heller er å finne ut hvordan livet kan fungere slik det faktisk ser ut i dag.

Det kan bety at planer trenger mer luft.

At du ikke svarer ja med en gang.

At enkelte dager får være mindre effektive.

At familien må kunne endre kurs uten at hele uka kjennes ødelagt.

Ikke som et nederlag.

Bare som en del av virkeligheten dere lever i.

Pårørende trenger også støtte

Når mye handler om den som er syk, er det lett at pårørendes behov kommer langt ned på listen.

Men faggrunnlaget er tydelig på at pårørende ikke bare skal betraktes som en ressurs. De skal også møtes med informasjon, råd, veiledning, opplæring og støtte.

Det er viktig.

For en hverdag som skal fungere over tid, kan ikke bygges på at én person alltid tilpasser seg litt mer.

Noen ganger kan støtte være praktisk.

Andre ganger handler det om å bli hørt.

Om å få informasjon.

Om å kunne si at situasjonen er blitt tyngre enn før.

Eller ganske enkelt om å få bekreftet at det dere står i faktisk er krevende.

En hverdag som tåler livet

Kanskje det er et bedre mål for høsten.

Ikke en perfekt rutine.

Ikke en kalender der alt går etter planen.

Men en hverdag som tåler at livet endrer seg.

En hverdag med plass til gode dager og dårlige dager.

Med planer som kan flyttes.

Med rom for å si nei.

Og med forventninger som passer livet dere faktisk lever.

For «normal» trenger ikke bety slik det var før.

Det kan også bety:

Slik får vi hverdagen til å fungere nå.

Hos Trygge Tjenester finner du råd, kunnskap og praktiske ressurser for deg som er pårørende og prøver å få hverdagen til å henge sammen.

Ikke fordi du skal klare mer.

Men fordi det kan være lettere å stå i det når du har litt mer støtte rundt deg.