Du har vært i kontakt med kommunen, fastlegen, kanskje NAV – og fått mange løfter. Men i virkeligheten skjer lite. Eller så skjer alt, men helt usystematisk. Du står der som pårørende eller bruker og prøver å holde trådene samlet. Det er ikke rart det kjennes overveldende.
Det er da du skal vite dette: Du har rett på en struktur. En plan. En koordinator.
Dette er ikke noe du må “fortjene” eller “søke deg frem til” på egen hånd. Det er lovfestet – og det gjelder deg.
Når det gjelder barn og ungdom med individuell plan, se denne artikkelen
Hva er en individuell plan?
En individuell plan (IP) er et verktøy for deg som trenger hjelp fra flere tjenester over tid. Planen skal:
- ta utgangspunkt i det som er viktig for deg
- gi oversikt over mål, tiltak og ansvar
- samordne tjenester på tvers av kommune, sykehus, NAV, skole og mer
IP er både en prosess og et dokument. Du er med i planleggingen – og det du mener, ønsker og håper på, skal være med. Den skal være et levende dokument som justeres etter hvert som ting endrer seg
Når har du rett på individuell plan?
Du har rett på IP hvis to vilkår er oppfylt:
- Du (eller den du er pårørende for) trenger langvarige tjenester
- Det er behov for koordinerte tjenester, altså hjelp fra to eller flere instanser som må samarbeide
Eksempler:
- Hjemmesykepleie + fastlege ✅
- NAV + psykisk helsehjelp ✅
- Barnehage + fysioterapi ✅
Det er altså ikke antall tjenester som avgjør, men om det trengs samarbeid og struktur over tid.
Hva gjør en koordinator?
Koordinatoren er personen som skal holde i trådene. Det er en tjenesteyter som får ansvar for:
- å sikre fremdrift i planen
- å sørge for samhandling mellom alle tjenester
- å følge deg eller dine pårørende gjennom hele planprosessen
Koordinatoren skal oppnevnes av kommunen eller spesialisthelsetjenesten, og du har rett til å bli hørt i hvem det skal være.
Visste du forresten at du har rett på koordinator selv om du sier nei til individuell plan? Formålet er nemlig å sikre sammenheng i hjelpen – ikke bare papirer i en perm.
Hva skal stå i planen?
En god individuell plan skal være enkel og oversiktlig, og inneholde:
- Dine eller brukerens mål og behov
- Hvilke tiltak som skal settes i gang
- Hvem som har ansvar for hva
- Når tiltakene skal gjennomføres og evalueres
Planen skal også beskrive hvordan du som bruker og dine pårørende er involvert.
Hvem har ansvaret for at planen blir fulgt?
- Kommunen har hovedansvar hvis hjelpen kommer fra både kommunen og sykehuset
- Spesialisthelsetjenesten har ansvar hvis det bare er de som er involvert
- Hver enkelt tjeneste har ansvar for å følge opp sine tiltak
- Koordinatoren har ansvar for helheten
- Du skal ikke være prosjektleder for hjelpen selv. Det skal være deres jobb.
Hva hvis planen ikke følges opp?
Det skjer dessverre ofte. Men det betyr ikke at du må godta det.
Du kan:
- Be om å få planen skriftlig og delt med alle involverte
- Etterspørre koordinator, og kreve at dere får et evalueringsmøte
- Ta kontakt med kommunens koordinerende enhet, som har det overordnede ansvaret
- Skrive ned det som glipper – og eventuelt klage til Statsforvalteren
Du kan også be om hjelp fra tjenestene til å skrive en klage. Det er de faktisk pliktige til å bistå med.
Dette kan du si i møte med kommunen:
💬 “Jeg har lest at vi har rett på individuell plan når det trengs hjelp fra flere tjenester over tid. Vi ønsker å komme i gang med det.”
💬 “Vi trenger én person å forholde oss til – kan dere oppnevne en koordinator?”
💬 “Planen vår er ikke fulgt opp – vi ønsker et møte for å evaluere og oppdatere den.”
💬 “Vi ønsker at den koordinerende enheten ser på saken.”
Maler for individuell plan
Her finner dere en mal for en individuell plan basert på føringene fra Helsedirektoratet – Last ned
Her finner dere en blank mal som dere kan fylle ut. Ta den gjerne med til kommunen og fyll ut sammen. – Last ned
Legg inn en kommentar