Det finnes en stillhet mange pårørende kjenner igjen.

Ikke fordi det er stille rundt deg.

Men fordi det blir enklere å tie enn å forklare.

Ofte starter det forsiktig.

Du orker ikke ta hele historien.

Du vil ikke belaste.

Du vet ikke helt hvor du skal begynne.

Så du sier lite.

Eller ingenting.

Hos Trygge Tjenester møter vi pårørende som beskriver det samme:

Det er ikke mangel på folk som er tyngst – men følelsen av å stå alene med det som er vanskelig å sette ord på.

For hvordan forklarer man noe som er komplekst og uforutsigbart?

Hvordan deler man litt, uten å måtte dele alt?

Mange pårørende holder derfor tilbake.

Av lojalitet.

Av skam.

Eller fordi de er lei av å forklare.

Over tid kan denne tausheten gjøre noe med deg.

Du trekker deg litt unna.

Bærer mer alene enn nødvendig.

Og kan begynne å tenke at det er deg det er noe galt med.

Det er det ikke.

Det er krevende å stå i ansvar som ikke synes utenpå.

Og helt menneskelig å bli stille når ordene ikke strekker til.

Åpenhet trenger ikke være stort som pårørende.

Det kan være én setning.

Som:

«Det er litt mye for tiden.»

«Jeg står i noe som tar mer enn det synes.»

I dag vil vi bare invitere deg til én tanke:

👉 Finnes det en setning som kunne gjort det litt lettere å være ærlig – uten å forklare alt?

Du trenger ikke bruke den.

Bare vite at den finnes.

En illustrert bok med tittelen 'Jeg - en pårørende' fra Trygge Tjenester, med tekstsom oppfordrer til å finne flere svar i boken.

Legg inn en kommentar

Behandler...
Vellykket! Du er på listen.

Trender

Oppdag mer fra Blogg TryggeTjenester

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese