Lytte isteden ? Klikk her (YouTube)
Sommerferien nærmer seg.
Kanskje har du allerede begynt å tenke på hva dere skal gjøre.
Hvor dere skal reise. Hvem dere skal besøke. Hva barna har lyst til.
Hva den som er syk trenger.
Og hvordan du skal få alt til å gå opp.
For mange pårørende er det nettopp her sommerstresset begynner. Ikke når ferien starter. Men lenge før.
Når omsorg møter forventninger
De fleste ønsker at sommeren skal bli fin. Det er ikke noe galt i det.
Men mange pårørende bærer på en ekstra tanke:
«Jeg må få dette til.»
Jeg må sørge for at barna får gode opplevelser.
Jeg må passe på at den som er syk har det bra.
Jeg må holde oversikt.
Jeg må planlegge.
Jeg må få alle behov til å passe sammen.
Det er et stort ansvar. Og ofte er det et ansvar som ingen andre helt ser.
Når ferien blir et prosjekt
Jeg snakket en gang med en mor som gledet seg til sommerferien i flere måneder.
Hun hadde planlagt aktiviteter. Funnet utflukter. Bestilt billetter. Lagt alternative planer dersom været ble dårlig.
Hun ville at familien skulle få en fin sommer. Da ferien endelig kom, var hun utslitt. Ikke fordi sommeren var dårlig.
Men fordi hun hadde brukt så mye energi på å få den til å bli perfekt. Mange pårørende kjenner seg igjen i dette.
De ønsker så gjerne at alle andre skal ha det bra at de glemmer å spørre seg selv hva de trenger.
De beste minnene kan ikke planlegges
Når vi ser tilbake på sommeren, er det sjelden vi husker hvor mange aktiviteter vi rakk.
Vi husker samtalen på brygga. Kvelden på terrassen. Latteren rundt middagsbordet. En rolig tur uten dårlig tid.
Mange av de fineste øyeblikkene oppstår nettopp når ingen prøver å skape dem. De bare skjer.
Derfor er det verdt å spørre seg:
Hvor mye av sommeren handler om forventninger?
Og hvor mye handler om det som faktisk betyr noe?
Hva hvis sommeren får være god nok?
Det finnes mye press knyttet til ferie.
Press om å reise. Press om å oppleve. Press om å skape minner.
Press om å få mest mulig ut av de få ukene vi har. Men kanskje trenger ikke sommeren å bli perfekt.
Kanskje er det nok at den blir god nok.
God nok til å gi noen gode stunder.
God nok til å gi litt hvile.
God nok til å skape noen fine minner.
God nok til at du ikke kommer tilbake mer utslitt enn da du dro.
Du er også en del av regnestykket
Som pårørende er det lett å sette alle andre først. Det gjør du kanskje hver eneste dag. Men når du planlegger sommeren, fortjener du også en plass i regnestykket.
Ikke fordi du er egoistisk.
Ikke fordi dine behov er viktigere enn andres.
Men fordi du også er et menneske. Et menneske som trenger pauser. Et menneske som trenger pusterom.
Et menneske som trenger gode opplevelser.
Så hvis du tar med deg én tanke inn i sommeren, la det være denne:
Du trenger ikke få alt til. Du trenger ikke skape den perfekte ferien. Kanskje er det nok at sommeren blir god nok. Og kanskje er det nettopp da det blir plass til det som betyr mest.
Legg igjen en kommentar