Pårørende Pulsen

Lytte isteden ? Klikk her (YouTube)

Du sitter i klasserommet.

Men en del av oppmerksomheten er hjemme.

Hvordan har mamma det i dag?

Har pappa husket avtalen?

Hva møter meg når jeg kommer hjem?

For mange unge pårørende er det ikke alltid lett å legge igjen det som skjer hjemme når skole- eller studiedagen begynner.

Hvor mange unge er pårørende i Norge?

Den nasjonale pårørendeundersøkelsen viser at 24 prosent av unge mellom 16 og 25 år er pårørende til foreldre, søsken eller ektefelle/samboer.

Det tilsvarer rundt 164 000 unge.

Det betyr ikke at alle har store omsorgsoppgaver.

Men mange bidrar med praktisk eller emosjonell støtte, og undersøkelsen viser at pårørenderollen kan påvirke både skole, studier og sosialt liv.

Hvordan kan det å være pårørende påvirke skolen?

Noen unge må hjelpe til hjemme.

Andre har kanskje få praktiske oppgaver, men bruker mye energi på å bekymre seg eller følge med.

Det kan være:

• å passe på hvordan en forelder har det
• å hjelpe søsken
• å være tilgjengelig på telefon
• å handle eller ordne praktiske ting
• å støtte og trøste når situasjonen er vanskelig

Undersøkelsen viser at unge pårørende oftere opplever at situasjonen påvirker skole, studier og sosial deltakelse. Noen beskriver også en slags beredskap der de føler behov for å holde seg i nærheten av hjemmet.

Det kan gjøre det vanskeligere å konsentrere seg om en forelesning, en prøve eller venner.

Ikke fordi den unge ikke prøver.

Men fordi oppmerksomheten allerede brukes flere steder.

Én trygg person kan gjøre en forskjell

Den unge trenger ikke fortelle hele skolen hva som skjer hjemme.

Men det kan være godt at én person vet.

Det kan være:

• kontaktlæreren
• rådgiveren
• helsesykepleieren
• en studieveileder
• en annen voksen den unge stoler på

Da slipper den unge kanskje å forklare alt fra begynnelsen dersom det plutselig blir vanskelig å møte opp, konsentrere seg eller levere noe i tide.

For barn og unge som trenger videre oppfølging, kan helsepersonell også samarbeide med blant annet skole og skolehelsetjeneste når vilkårene for dette er oppfylt.

Hvor mye ansvar har den unge fått hjemme?

Noen unge pårørende ønsker å hjelpe.

Det er naturlig.

Men det kan være nyttig å skille mellom det å bidra og det å føle seg ansvarlig.

Prøv for eksempel å spørre:

Hva gjør du hjemme fordi du har lyst til å hjelpe?

og:

Hva føler du at du må gjøre fordi ingen andre gjør det?

Svarene kan være forskjellige.

En ung person kan virke både moden og selvstendig og samtidig bære mer ansvar enn omgivelsene er klar over.

Lag en plan for tiden den unge er borte

Noe av uroen kan handle om det helt konkrete:

Hva hvis noe skjer mens jeg er på skolen?

Da kan noen enkle avtaler hjelpe.

Avklar for eksempel:

Hvem kan kontaktes hvis noe skjer hjemme?

Hva må den unge faktisk få beskjed om med en gang?

Hva kan vente til skoledagen er ferdig?

Er det noen andre som kan overta enkelte oppgaver?

En slik plan trenger ikke være omfattende.

Poenget er å gjøre det litt tryggere å gå ut døra uten å føle at man samtidig må overvåke det som skjer hjemme.

Unge pårørende skal også få være unge

Det er lett å legge merke til alt en ung pårørende får til.

At hun stiller opp.

At han tar ansvar.

At de forstår mer enn jevnaldrende.

Men vi må også spørre hva dette ansvaret koster.

For ungdomstiden skal også inneholde skole, venner, fritid, forelskelser, trening, studier og planer for framtiden.

Den unge skal få hjelpe familien.

Men skal ikke måtte bli familiens reservevoksen.

Noen ganger begynner god støtte med tre ganske små ting:

Én person som vet.

En tydeligere fordeling av ansvaret hjemme.

En plan som gjør det trygt å være utilgjengelig noen timer.

Det kan gi litt mer plass til det livet den unge også skal få leve.