Lytte isteden ? Klikk her (YouTube)
Nylig skrev Aftenposten om nye tall fra Folkehelseundersøkelsen:
Nær én av tre i Norge sliter med psykiske plager. 29 prosent.
Samtidig rapporterer flere om ensomhet – og færre opplever at de har god støtte rundt seg.
Det er lett å lese sånne tall og tenke:
“Det er mye der ute nå.”
Men la oss gjøre det konkret.
For dette handler ikke bare om “samfunnet”.
Det handler om:
- partneren din
- barnet ditt
- en forelder
- en venn
Og det handler om deg – som står nær.
For når flere sliter…så er det også flere som står ved siden av.
- Flere som prøver å forstå.
- Flere som følger med.
- Flere som justerer livet sitt litt etter litt.
Og det ser ofte ikke dramatisk ut. Det ser mer sånn ut:
Du sjekker litt oftere hvordan det går. Du tilpasser planene dine. Du tenker mer på hvordan den andre har det – også når dere ikke er sammen.
Og kanskje dette:
- Du tar mer ansvar enn før
- Du prøver å finne ut hva som kan hjelpe
- Du sier mindre om hvordan du selv har det
Dette er omsorg.
Men det er også her mange pårørende begynner å bruke mer av seg selv enn de egentlig har. For når én av tre sliter… så betyr det også at veldig mange står i en pårørenderolle – uten å helt tenke over det.
Og her er det mange ikke får med seg:
Det føles naturlig å gjøre mer.
- Å stille opp.
- Å ta ansvar.
- Å være den som holder det sammen.
Men det er ikke alltid det hjelper slik du håper.
Og noen ganger… kan det faktisk gjøre situasjonen tyngre – både for deg og den andre.
Ikke fordi du gjør noe feil. Men fordi ingen har vist deg hva som faktisk fungerer i praksis.
Legg inn en kommentar