Når et barn lever i en familie med sykdom, rus eller store belastninger, er det ofte mange tjenester involvert.
Det kan være:
- skole eller barnehage
- helsestasjon
- fastlege
- BUP
- NAV
- barnevern
- ulike kommunale tjenester
Hver av dem gjør sitt.
Men for familien kan det fort oppleves som et puslespill uten bilde på esken.
- Hvem har ansvar for hva?
- Hvem følger opp barnet?
- Hvem snakker egentlig sammen?
Det er nettopp derfor det finnes ordninger i lovverket som skal hjelpe familier i slike situasjoner.

Barnekoordinator – én person som samler trådene
Noen familier kan ha rett til en barnekoordinator.
Dette gjelder familier som har barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, og som trenger oppfølging fra flere tjenester over tid.
Barnekoordinatoren jobber i kommunen og skal blant annet:
- hjelpe familien med å få oversikt over hjelpen de får
- koordinere oppfølgingen fra ulike tjenester
- sørge for at tjenester samarbeider bedre
- gi informasjon om rettigheter og tilbud
Målet er ikke bare å følge opp barnet.
Målet er å ivareta hele familien.
For mange foreldre kan dette være en stor lettelse.
De slipper å være prosjektleder for hele hjelpeapparatet selv.
Individuell plan – en rettighet flere kan ha
Barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tjenester kan ha rett til en individuell plan.
En individuell plan samler oppfølgingen rundt barnet og familien.
Den beskriver blant annet:
- hvilken hjelp barnet og familien får
- hvem som har ansvar for hva
- hvordan tjenestene skal samarbeide
- hvilke mål man jobber mot
Dette kan gjelde barn med:
- utviklingshemming
- kronisk sykdom
- funksjonsnedsettelser
- psykiske lidelser
Men det kan også gjelde barn som trenger oppfølging fra flere tjenester fordi de lever med utfordringer i hjemmet.

For eksempel:
- rusproblemer hos foreldre
- psykisk sykdom hos foreldre
- vold eller alvorlige konflikter i familien
👉 Hvis et barn trenger hjelp fra flere instanser samtidig – for eksempel skole, helsetjenester og barnevern – kan individuell plan være aktuelt.
Mange familier får aldri vite om dette
I arbeidet vårt møter vi mange foreldre som sier det samme:
“Dette skulle vi ønske noen hadde fortalt oss tidligere.”
Ikke fordi systemet ikke finnes.
Men fordi det kan være vanskelig å vite hva man skal spørre om
Og når hverdagen allerede er krevende, er det ikke alltid overskudd til å lete etter svarene selv.
Derfor har vi skrevet boken *Barn som pårørende
Vi skrev boken fordi barn som lever rundt sykdom, rus eller kriser i familien ofte blir usynlige.
Ikke fordi noen vil det slik.
Men fordi mye av oppmerksomheten naturlig går til den som er syk.
I boken finner du blant annet:
- hvordan barn påvirkes når sykdom rammer familien
- hvordan barn kan reagere i ulike aldre
- hvordan man kan snakke med barn om det som er vanskelig
- søskens perspektiv
- oversikt over rettigheter og hjelpetilbud
Hvis du vil lese mer, finner du informasjon om boken her:






Legg inn en kommentar