Lytte isteden ? Klikk her (YouTube)
For mange pårørende handler ikke sommerferien bare om sol, bading og avslapning.
Den handler også om medisiner som må bestilles, avtaler som må følges opp, telefoner som må tas og bekymringer som ikke forsvinner selv om kalenderen viser juli.
Mens mange teller ned dagene til ferie, teller mange pårørende oppgaver.
Har jeg husket alt?
Hva gjør vi hvis formen plutselig blir dårligere?
Hvem kan hjelpe dersom noe skjer?
Hvordan blir sommeren dersom tjenestene vi vanligvis får hjelp fra, er stengt eller har redusert kapasitet?
Hvis du kjenner deg igjen i disse spørsmålene, er du langt fra alene.

Sykdom tar ikke sommerferie
Det er lett å tenke på ferie som en pause fra hverdagen.
Men sykdom følger ikke kalenderen.
Demens tar ikke fri i juli.
Psykiske utfordringer forsvinner ikke fordi solen skinner.
Kroniske sykdommer bryr seg lite om at resten av landet har ferie.
For mange pårørende betyr sommeren derfor ikke mindre ansvar.
Noen ganger betyr den faktisk mer. Fastlegen er på ferie. Faste kontaktpersoner er borte. Tjenester har redusert bemanning. Rutiner endres.
Og midt i dette står du kanskje med det samme ansvaret som resten av året.
Derfor kan ferie føles dobbelt
Mange pårørende beskriver en følelse som kan være vanskelig å forklare.
De gleder seg til ferien. Samtidig gruer de seg litt. De ser fram til mer tid sammen med familien. Men de bekymrer seg også for alt som kan skje.
De håper på roligere dager. Men vet at sykdommen fortsatt vil være der.
Denne dobbeltheten er helt normal. Du kan glede deg og være bekymret samtidig. Du kan lengte etter hvile og samtidig kjenne på ansvar. Begge følelsene kan eksistere side om side.

Når kroppen fortsatt står i beredskap
Mange pårørende går inn i sommerferien allerede slitne. Ikke nødvendigvis fordi de har gjort for mye den siste uka. Men fordi de har stått i beredskap lenge.
Kanskje i måneder.
Kanskje i år.
Når du over tid må være oppmerksom på symptomer, følge opp avtaler, håndtere bekymringer og planlegge for ulike scenarioer, bruker kroppen energi selv når du sitter stille.
Derfor opplever mange at de første feriedagene ikke føles avslappende.
Kroppen trenger tid til å forstå at den faktisk kan senke skuldrene litt.
Et spørsmål før sommeren starter
Det finnes ingen perfekt ferie. Og som pårørende kan du sjelden planlegge bort alle bekymringer. Men kanskje kan du gjøre én ting litt enklere.
Derfor vil vi invitere deg til å bruke to minutter på dette spørsmålet:
Hva trenger jeg mer av i sommer?
Kanskje er det én kveld alene på terrassen.
Kanskje er det en dag uten planer.
Kanskje er det å si nei til én aktivitet.
Kanskje er det å be om hjelp til én praktisk oppgave.
Eller kanskje er det bare å slippe å ha dårlig samvittighet for å sette deg ned med en kopp kaffe.
Du trenger ikke løse alt. Du trenger ikke få kontroll på alt. Noen ganger er det nok å gjøre én ting litt enklere.

Gi deg selv litt mer rom
Som pårørende er det lett å tenke at alle andres behov må komme først. Men det er vanskelig å stå i et krevende omsorgsansvar over tid dersom det aldri blir plass til deg.
Målet med sommeren trenger ikke være å få den perfekte ferien. Kanskje er målet heller å finne litt mer rom til å puste.
Litt mer rom til å hente krefter. Litt mer rom til å være deg.
Og kanskje er det akkurat der sommeren begynner.






Legg inn en kommentar