17. september markeres Verdens pasientsikkerhetsdag.
I 2026 er temaet trygg behandling for mennesker som lever med langvarige, ikke-smittsomme sykdommer. WHO peker særlig på at behandling ofte foregår over lang tid og på flere steder – hos fastlegen, på sykehuset, i kommunale tjenester og hjemme. Det skaper flere overganger der informasjon og oppfølging må henge sammen. (Verdens helseorganisasjon)
Lytte isteden? Klikk her (Youtube)
Og nettopp i disse overgangene står det ofte en pårørende.
Du husker kanskje at medisinen ble endret på sykehuset.
Du vet at fastlegen skulle følge opp et prøvesvar.
Du har fått beskjed om at hjemmetjenesten skal gjøre noe annerledes.
Og etter hvert kan det føles som om det er du som må passe på at alle vet det samme.
Men det skal ikke være ditt ansvar å holde hele helsetjenesten sammen.
Hva betyr pasientsikkerhet for pårørende?
Pasientsikkerhet handler enkelt sagt om å redusere risikoen for at pasienten blir skadet i forbindelse med helsehjelpen.
For mennesker som lever med kronisk sykdom, kan risiko oppstå gjennom hele forløpet – fra utredning og behandling til medisiner, langtidsoppfølging og behandling hjemme. WHO trekker derfor fram sammenhengende tjenester, trygg legemiddelbehandling og medvirkning som viktige områder. (Verdens helseorganisasjon)
Som pårørende kan kunnskapen din være verdifull.
Men det er forskjell på å bidra med informasjon og å overta ansvaret for oppfølgingen.
Fem spørsmål som kan gi bedre oversikt
Etter en konsultasjon, innleggelse eller endring i behandlingen kan noen enkle spørsmål gjøre det tydeligere hva som skjer videre.
Hva er endret?
Har det skjedd endringer i medisiner, behandling eller videre oppfølging?
Hvem følger opp dette?
Er det fastlegen, sykehuset, hjemmetjenesten eller en annen tjeneste?
Hva er neste steg?
Skal det tas blodprøver, bestilles ny time eller gjøres en ny vurdering?
Hvem skal vi kontakte dersom noe endrer seg?
Det er lettere å vite dette på forhånd enn å begynne å lete når situasjonen blir vanskelig.
Og kanskje det viktigste spørsmålet:
Hva forventes av meg som pårørende?
Det kan gjøre grensen tydeligere mellom det du ønsker å bidra med – og det helse- og omsorgstjenesten skal følge opp.
Hvordan vet du om medisinlisten er riktig?
Medisiner er et område der god oversikt er spesielt viktig.
Helsenorge anbefaler en oppdatert legemiddelliste, særlig når en person bruker flere medisiner, møter mange ulike leger eller skal behandles på sykehus eller legevakt. Den nasjonale løsningen Pasientens legemiddelliste er under innføring, men er ennå ikke tatt i bruk overalt. (Helsenorge)
Hvis medisiner er blitt endret, kan du derfor spørre:
«Er dette den oppdaterte listen over medisinene som skal brukes nå?»
Det er helsepersonellet som har ansvar for legemiddelsamstemming. Helsedirektoratet anbefaler samtidig at pasient og eventuelt pårørende bidrar med informasjon når det er mulig. Helsepersonell skal sørge for at en oppdatert legemiddelliste er tilgjengelig for pasienten og dem som eventuelt hjelper med medisinene. (Helsedirektoratet)
Du skal altså kunne bidra.
Du skal ikke sitte hjemme og forsøke å rekonstruere behandlingen på egen hånd.
Når informasjonen ligger overalt
For mange pårørende er utfordringen ikke bare mengden informasjon.
Det er at den ligger på forskjellige steder.
Et telefonnummer på mobilen.
En time i kalenderen.
Et prøvesvar på Helsenorge.
Noe legen sa under konsultasjonen.
En beskjed fra hjemmetjenesten.
Og kanskje et spørsmål du kom på først etter at møtet var over.
Da bruker du mye kapasitet bare på å huske hva du må huske.
Samle informasjonen på ett sted
Det var blant annet derfor vi laget Pasientdagboken.
Her kan pasient og pårørende samle viktige kontaktpersoner og informasjon om helsepersonell og andre ressurser.
Før møter kan dere skrive ned spørsmål dere ønsker svar på. Etterpå finnes egne sider for å notere hva som ble avtalt og tidspunkt for neste møte.
Dagboken har også skjemaer der dere kan tydeliggjøre hvem som har ansvar for ulike oppgaver: pasienten, pårørende eller helse- og omsorgstjenesten. Det omfatter blant annet praktiske oppgaver, medisiner, resepter og dosett.
Og i dagboksdelen kan viktig informasjon som diagnoser, medisinliste og allergier samles sammen med notater fra hverdagen.
Poenget er ikke at du skal kontrollere mer.
Poenget er at du skal slippe å holde alt i hodet.
Du kjenner personen – tjenestene har ansvaret
Som pårørende kan du legge merke til ting helsepersonellet ikke ser.
Du kjenner kanskje hva som er normalt.
Du ser når noe har endret seg.
Du kan fortelle hvordan personen fungerer hjemme.
Den kunnskapen kan være viktig for trygg behandling.
Men det betyr fortsatt ikke at du skal være familiens fastlege, medisinliste, kalender og koordinator på én gang.
Når det er tydelig hva som skal skje, hvem som følger opp og hvilken rolle du har, blir det lettere å slippe noe av kontrollbehovet.
Derfor kan ett spørsmål være verdt å ta med seg neste gang du går ut fra et møte eller en konsultasjon:
Hvem har ansvaret for neste steg?
Legg inn en kommentar