Som pårørende kan det være vanskelig å vite hvor ditt ansvar begynner – og hvor det slutter.
Du ser kanskje tydelig hva som burde skje. Du ser at den du er glad i trenger mer hjelp. Du ser at noe ikke fungerer slik det burde.
Og når det ikke skjer noen endring, er det lett å tenke:
Lytte isteden ? Klikk her (YouTube)
Burde jeg ha gjort mer?
Det er her ansvar og kontroll fort kan flyte sammen.
Når ansvar møter motstand
På Pårørendekonferansen var årets tema «Når ansvar møter motstand».
Det er et tema vi tar med oss videre gjennom oktober.
For motstand handler ikke bare om avslag fra kommunen eller at hjelpen lar vente på seg.
Den kan også komme når den du er glad i ikke ønsker hjelpen du mener er nødvendig.
Når familien er uenig.
Når fagfolk vurderer situasjonen annerledes enn deg.
Eller når du oppdager at det faktisk ikke finnes noe mer du kan gjøre for å få situasjonen dit du ønsker.
Da blir spørsmålet viktig:
Hva er egentlig ditt ansvar – og hva ligger utenfor det du kan styre?
Pårørende har viktig kunnskap
Som pårørende kjenner du ofte personen og hverdagen bedre enn tjenestene gjør.
Du kan se endringer.
Du vet hva som har fungert tidligere.
Du kjenner vaner, reaksjoner og behov.
Faglitteraturen understreker at pårørende kan være en viktig kunnskapskilde i helse- og omsorgstjenesten. Samtidig er det pårørende selv som best kan si hvilke oppgaver de faktisk har mulighet til å bidra med – og hvilken støtte de trenger for å klare dem.
Det betyr likevel ikke at alt blir ditt ansvar.
Pårørendemedvirkning betyr heller ikke at helsepersonell kan skyve sitt faglige ansvar over på familien. Det faglige ansvaret ligger fortsatt hos tjenesten.
Skill mellom ansvar, påvirkning og kontroll
En enkel måte å få oversikt på er å dele situasjonen i tre.
Dette er mitt ansvar
Her skriver du det du faktisk har sagt ja til eller skal følge opp.
Det kan være konkrete avtaler eller oppgaver du selv har valgt å ta.
Ikke alt du bekymrer deg for.
Ikke alt som burde vært gjort.
Bare det som faktisk er ditt.
Dette kan jeg påvirke
Her hører ting hjemme som du kan gjøre noe med, men ikke bestemme utfallet av.
Du kan be om et møte.
Du kan stille spørsmål.
Du kan fortelle hva du ser hjemme.
Du kan be om at avtaler blir skrevet ned.
Du kan ta opp noe med resten av familien.
Du kan påvirke situasjonen.
Men du kan ikke alltid bestemme hva som skjer videre.
Dette kan jeg ikke kontrollere
Dette er ofte den vanskeligste delen.
Du kan ikke bestemme at en annen voksen skal ta imot hjelp.
Du kan ikke styre sykdommen.
Du kan ikke bestemme at søsken skal bidra.
Du kan heller ikke alltid få fagfolk til å vurdere situasjonen slik du gjør.
Selvbestemmelse står sentralt i helse- og omsorgstjenesten. Så langt som mulig skal mennesker få ta egne beslutninger om sitt eget liv. Det betyr også at pårørende noen ganger må stå i valg de selv ville gjort annerledes.
Få det ut av hodet
Når alt ligger i hodet samtidig, blir det vanskelig å skille mellom det du skal gjøre, det du kan påvirke og det du bare bekymrer deg for.
Derfor kan det hjelpe å skrive det ned.
Still tre spørsmål:
Hva gjør den som er syk selv?
Hva gjør jeg?
Hva trenger vi hjelp fra andre til?
Dette er også noe av tanken bak Pasientdagboken vår.
Der finnes blant annet et skjema for hverdagsmestring hvor oppgaver kan fordeles mellom pasienten, pårørende og helse- og omsorgstjenesten.
Det enkle spørsmålet
«Hvem har egentlig ansvar for denne oppgaven?»
kan gjøre mer forskjell enn man skulle tro.
Noen ganger oppdager du at noe du lenge har gått og båret som mitt ansvar, egentlig hører hjemme et annet sted.
Du trenger heller ikke en egen bok for å gjøre dette.
Et vanlig ark kan være nok.
Poenget er å få det ut av hodet og inn i en oversikt.
Før du tar på deg mer
Neste gang du kjenner at du må gjøre noe mer, stopp et øyeblikk og spør:
Er dette mitt ansvar, noe jeg kan påvirke – eller noe jeg prøver å kontrollere?
Noen ganger må du faktisk ta tak.
Andre ganger kan du si fra og la noen andre ta det videre.
Og av og til må du erkjenne:
Dette gjør vondt, men jeg kan ikke bestemme utfallet.
Å erkjenne det betyr ikke at du bryr deg mindre.
Det betyr bare at du ser tydeligere hvor ditt ansvar faktisk stopper.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye ansvar har jeg som pårørende?
Det finnes ikke ett svar som passer alle. Hvor mye du kan og bør bidra med avhenger blant annet av situasjonen, relasjonen, hva den som er syk ønsker, og hva du selv har kapasitet til.
Kan helse- og omsorgstjenesten forvente at familien gjør oppgaver?
Pårørende kan bidra, men tjenestene beholder sitt faglige ansvar. Det er viktig å være tydelig på hva du faktisk kan og ønsker å gjøre.
Hva gjør jeg når den jeg er pårørende til sier nei til hjelp?
Da kan du fortsatt formidle bekymring og observasjoner, men et voksent menneskes selvbestemmelse setter grenser for hva du kan bestemme på deres vegne.
Hvordan får jeg bedre oversikt som pårørende?
Start enkelt. Skriv ned hva som er ditt ansvar, hva du kan påvirke og hva du ikke kan kontrollere. Det kan gjøre det lettere å se hvor du faktisk skal bruke kreftene dine.
Kort oppsummert:
Som pårørende kan du ha stor betydning uten å ha kontroll over utfallet. Det viktigste er å skille mellom det som faktisk er ditt ansvar, det du kan påvirke – og det du ikke kan styre.
Legg inn en kommentar