21. september markeres Verdens Alzheimerdag.

Dagen setter søkelys på demens, men den kan også være en god anledning til å snakke om noe mange familier utsetter:

Hva er viktig for deg hvis du en dag trenger mer hjelp enn du gjør nå?


Lytte isteden ? Klikk her (YouTube)


Det er ikke nødvendigvis en enkel samtale.

Men den kan være langt lettere å ta før noen andre må begynne å gjette på svarene.

Hvorfor er det lurt å snakke tidlig?

Når en person får demens, kan behovet for hjelp endre seg gradvis.

I starten klarer kanskje personen det meste selv.

Senere kan det bli behov for hjelp med økonomi, medisiner, avtaler, praktiske gjøremål eller kontakt med helse- og omsorgstjenesten.

Da kan pårørende plutselig stå overfor spørsmål som:

Hva ville mamma ønsket?

Hvem skulle hjelpe med økonomien?

Ville pappa ønsket å bo hjemme så lenge som mulig?

Hvem skulle være med på viktige møter?

Hvis dere har snakket om dette tidligere, slipper du kanskje å finne alle svarene alene.

Hva bør pårørende snakke om?

Det trenger ikke begynne med juridiske dokumenter og store avgjørelser.

Start heller med det som betyr noe i hverdagen.

Du kan for eksempel spørre:

Hva er viktig for deg hvis du trenger mer hjelp senere?

Er det noe du ønsker å klare selv så lenge som mulig?

Hvem ønsker du skal hjelpe deg med praktiske ting?

Hvem stoler du på når det gjelder økonomi?

Hva skal vi vite dersom du en dag ikke klarer å forklare dette selv?

Svarene kan handle om store ting.

Men de kan like gjerne handle om katten, hytta, morgenrutinene, hvem som skal ringes eller hvor personen ønsker å bo.

Det viktige er ikke å lage en perfekt plan.

Det viktige er å få fram hva personen selv ønsker.

Ikke ta hele samtalen på én kveld

Det er lett å tenke at man nå må sette seg ned til «den store praten».

Det trenger dere ikke.

Disse samtalene kan tas litt etter litt.

En kommentar over kaffekoppen.

Et spørsmål på vei hjem fra legen.

En prat om hva en venn eller slektning har gjort.

Noen ganger er det lettere å spørre:

«Har du tenkt på hvem du ville ønsket skulle hjelpe deg hvis du en dag trengte det?»

enn å begynne med:

«Nå må vi snakke om hva som skjer hvis du ikke klarer deg selv.»

Målet er å åpne døren.

Ikke å få alt ferdig.

Hva er en fremtidsfullmakt?

En fremtidsfullmakt kan være en del av denne planleggingen.

Den gir en person mulighet til å bestemme hvem som senere skal kunne representere ham eller henne dersom vedkommende ikke lenger klarer å ivareta egne interesser.

Det kan for eksempel gjelde økonomiske eller personlige forhold.

Det viktige er at fremtidsfullmakten opprettes mens personen fortsatt forstår hva fullmakten innebærer.

Derfor er dette et tema det kan være lurt å undersøke tidlig – ikke først den dagen familien oppdager at behovet allerede er der.

Pårørende trenger også kunnskap

Det er ikke bare personen med demens som trenger forberedelse.

Som pårørende kan du også ha behov for å forstå:

  • hva som kan skje videre
  • hvilke tjenester kommunen tilbyr
  • hvem du kan kontakte
  • hvilke rettigheter som finnes
  • hvordan du kan støtte uten å overta mer enn nødvendig

Pårørendeskoler og samtalegrupper kan være én måte å få slik kunnskap på.

Mange kommuner har slike tilbud til pårørende til personer med demens, og de kan gi både informasjon, erfaringsutveksling og støtte.

Det kan være nyttig å undersøke hva som finnes før du føler at du virkelig trenger det.

Selvbestemmelse handler også om det som skjer senere

Når sykdommen utvikler seg, vil pårørende ofte måtte hjelpe mer.

Da er det lett å bli den som ordner, husker og bestemmer.

Men jo mer dere har snakket sammen tidligere, desto større er sjansen for at valgene senere kan bygge på det personen selv har sagt er viktig.

Det kan være forskjellen mellom:

«Jeg tror dette er det mamma ville ønsket.»

og:

«Vi snakket faktisk om dette.»

Det gir ikke svar på alt.

Men det kan gi både den som er syk og de pårørende litt mer trygghet.

Ett spørsmål kan være nok til å begynne

Du trenger ikke ha alle dokumentene klare.

Du trenger ikke vite hvordan framtiden blir.

Og dere trenger ikke ta alle beslutningene nå.

Begynn heller med ett spørsmål:

Hva er viktig for deg hvis jeg en dag må hjelpe deg mer enn jeg gjør i dag?

Så kan resten komme etter hvert.

For dette handler ikke først og fremst om å forberede seg på det verste.

Det handler om å ta vare på muligheten til å bestemme sammen mens dere fortsatt kan.

Vanlige spørsmål

Når bør man snakke om fremtidsfullmakt ved demens?
Det er lurt å ta opp temaet tidlig, mens personen fortsatt forstår hva en fremtidsfullmakt innebærer og kan ta stilling til hvem som skal representere ham eller henne.

Hva kan pårørende spørre om tidlig i et demensforløp?
Spør gjerne om ønsker rundt bolig, økonomi, praktisk hjelp, hvem personen ønsker støtte fra og hva som er særlig viktig i hverdagen.

Hvor finner pårørende hjelp og kunnskap om demens?
Kommunens hukommelsesteam, demenskoordinator eller helse- og omsorgstjeneste kan være gode steder å begynne. Mange kommuner tilbyr også pårørendeskole eller samtalegrupper.

Legg inn en kommentar

Behandler...
Vellykket! Du er på listen.

Trender

Oppdag mer fra Pårørende Pulsen

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese