«Jeg skulle spurt oftere. Og jeg skulle turt å høre svaret.»
Det sa Camilla etter at familien hennes hadde stått i sykdom over tid.
Alt handlet om ett barn.
- Møter.
- Behandling.
- Bekymringer.
- Telefoner.
- Nye kriser.
Og det er forståelig.
Når et barn er sykt, trekker hele familien naturlig rundt det barnet. Alt dreier seg om å få hverdagen til å gå opp. Men midt i alt dette var det to andre barn.
En lillesøster.
En lillebror.
De var jo friske. Så foreldrene tenkte det mange foreldre tenker:
De klarer seg.
De barna som ikke roper høyest
Søsken til syke barn blir ofte de sterke.
De som:
– gjør leksene sine
– ikke lager ekstra problemer
– ikke krever oppmerksomhet
– sier at det går bra
Ikke fordi de ikke trenger noe. Men fordi de ser at foreldrene allerede har mer enn nok. Så de tilpasser seg.
De blir flinke.
Ansvarlige.
Tålmodige.
Og ofte ganske stille.
Hva søsken kan miste
Søsken får sjelden diagnoser eller behandlingsplaner. Men de påvirkes likevel.
De kan miste:
– forutsigbarhet i hverdagen
– foreldres tid og overskudd
– rolige middager og vanlige kvelder
– følelsen av å være i sentrum av foreldrenes oppmerksomhet
De mister ikke kjærligheten. Men de kan miste plassen. Ikke fordi noen ønsker det. Bare fordi sykdom tar mye plass i en familie.
“Jeg tror det er min feil”
En kveld spurte lillebroren i Camillas familie: “Blir storesøster borte for alltid nå?”
Så sa han noe som traff foreldrene rett i hjertet: “Jeg tror det er min feil.”
Ingen hadde sagt det til ham. Men barn prøver ofte å forstå verden ved å plassere seg selv i sentrum. Hvis ingen forklarer – lager de forklaringer selv.
Søsken trenger ikke spesialbehandling
De trenger noe enklere. Å bli sett. Ikke nødvendigvis i en alvorlig samtale rundt kjøkkenbordet.
Men kanskje:
– på en gåtur
– i bilen
– over en pizza en helt vanlig tirsdag
Et enkelt spørsmål kan være nok:
“Hvordan er det egentlig for deg om dagen?”
Og så lytte. Ikke for å fikse alt. Men for å vise at barnet også er en del av historien.
Det viktigste signalet
Når du ser søsken i en familie som strever, sender du et viktig signal:
Du er ikke i bakgrunnen. Du betyr like mye som alle andre her.
Det kan være en av de viktigste beskjedene et barn får.
Legg inn en kommentar